Jeg var sannsynligvis en av de siste i vennegjengen som fikk Facebook konto. Jeg var utrolig skeptisk, og forsto ikke helt hvorfor jeg skulle være der. Etterhvert ble til og med jeg, den sosiale medier skeptikeren, omvendt. Jeg opprettet også en lukket Instagram profil. I mai 2015 startet jeg denne bloggen, og åpnet min Instagram profil. Mitt første blogginnlegg hadde overskriften; litt skummelt – litt artig. Mye av det jeg har gjort i år, har vært både litt skummelt, og litt artig. Blant annet deltakelse i mitt første løp, Drammens maraton, for ikke å snakke om Toughest. 2015 har blitt året da jeg har gjennomført flere ting jeg lenge har tenkt på, men ikke turt å hoppe i. Nå i etterkant, kjenner jeg på den herlige mestringsfølelsen, og den «selvtillitsboosten» det har gitt meg. Jenta som knapt turte rekke opp hånda i klassen, har virkelig gått utenfor komfortsonen dette året.

Det er mange jenter som opplever netthets, og det skremte meg også litt da jeg skulle starte blogg, og ha en åpen Instragram profil. Det hender jeg leser kommentarfeltene til noen av de største bloggerne i Norge, jeg blir skremt. Jenter kan være så utrolig stygge mot hverandre. Til tross for all min skepsis, så har jeg blitt positivt overrasket. Det er først og fremst utrolig mange hyggelige, og herlige jenter der ute.

Min instagramkonto har vokst, og plutselig har jeg passert over 700 følgere. I starten syntes jeg det var litt rart, kommentere på bilder til jenter jeg ikke viste hvem var, men jeg har faktisk fått meg noen Instagram venner. Det er motiverende å få så mye positive tilbakemeldinger, kunne inspirere, og heie på hverandre. Lenge leve treningsgleden! Tusen takk til alle som følger meg både på Instagram og blogg. Jeg setter uendelig stor pris på all positiv tilbakemelding! Det er fortsatt litt skummelt, men mest artig.

Jenter, la oss fortsette å heie på hverandre! #staystrongtogether ❤

 Ha en herlig tirsdagskveld ❤