Når naturen blir så ufattelig vakker, og du føler deg så heldig at du begynner å sippe! Ja, det var meg i helgen. I går fikk Frank og jeg oss vår første fjelltur på hytta. Utrolig deilig å ikke bare drive med oppussing. Etter noen timer med maling og diverse i hytta, tok vi på oss fjellstøvler og kom oss ut.

Vi hadde kledd oss godt, men etter noen hundre meter måtte vi kaste både jakke, hals og fleece. Fantastisk å kunne gå i fjellet i midten av oktober med kun ei tynn ulltrøye på overkroppen. Det var ikke så mye som et vindpust, og sola skinte fra skyfri himmel. Det ble en deilig tre timers tur i fantastiske omgivelser!

Da vi kom tilbake til bilen, måtte jeg stoppe opp å bare se. Tårene trillet, og Frank lurte på om alt var bra? «Jeg bare gråter fordi det er så uendelig vakkert, og fordi jeg føler vi er så ufattelig heldige, buhuuu..» – Ja det er faktisk til å gråte av, sa Frank. Sånn kan det gå, men se på bildene da, det er magisk! Feeling blessed!

I dag fikk jeg også testet «bakken min» like ved hytta. 3 km opp med 290 høydemeter. Første helgen løp jeg opp på 25 min. Andre helgen: 24 min. Denne helgen, dere: 22 min og 39 sekunder. Såååå stolt! Jeg brukte nesten like lang tid de 3 km ned igjen, fordi jeg hele tiden måtte stoppe, nyte og ta bilder. Jeg er forelsket i Vang i Valdres ❤️

GOD SØNDAG!!!