Idag var en dag langt utenfor komfortsonen, og det var herlig! Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til idag, og det var kanskje like greit. Både Hanne og jeg kjente vel adrenalinet da vi kom opp i Holmenkollen, hørte musikken pumpe ut av høyttalerne, og så unnarennet – som lå der og ventet som siste utfordring i den 8 km lange hinderløypa i Toughest 2015.

Vi startet kl 14:50, og da vi løp ut fra start gikk pulsen rett til værs – for et kick! Løypa hadde en del stigning i starten. De første hinderne gikk greit, gjennom gjørme og sølevann. Det første store hinderet var ringer, hvor man dingler fra en ring til en annen. Jeg fant ikke flyten, men Hanne dundret over – og jeg måtte løpe en strafferunde. «Shit, jeg kommer til å sinke teamet», tenkte jeg. Jeg ble stressa og pulsen var alt for høy. Da vi etterhvert kom til neste hinder; monkeybar – så gikk det strålende. Jeg fikk opp selvtilliten igjen, tok sats ut i sølevannet, svømte i land, og løp videre.

Mot slutten kom det et nytt hinder med ringer, og jeg tenkte nei «å nei»… Men denne gangen gikk det mye bedre, og vi kom oss over begge to!

Det var god stemning i løypa hele veien, folk hjalp hverandre og heiet. Vi løp gjennom gjørme, med sølevann til livet, på smale skogsstier opp og ned i terrenget. Vi hoppet fra fem meter og rett ned i sølevann, svømte i iskaldt vann, krabbet over og under høyballer og andre hindre. Det var helt rått!

Etter 8 km og 37 hindre sto vi i bunn av unnarennet i Holmenkollen. Vi fant en jevn, god flyt oppover, og løp over mål etter 1 time og 37 minutter.

Jeg er så sykt stolt, for et team vi er Hanne! Team Blonde Painkillers – we rock! Tusen takk til verdens beste Frank, som stilte som kameramann, bag bærer og motivator i løypa!

What did you do today? We are the Toughest!!