Jeg har ikke landa helt ennå, mestringsfølelsen er helt syk. Nei, jeg klarte ikke målet mitt på 50 minutter, men det gjør faktisk ingenting. Jeg stilte i mitt første løp noensinne, som 35-åring. Jeg har aldri konkurrert tidligere, og ante egentlig ikke hvordan jeg kom til å takle det. Jeg er stolt og kjempefornøyd med tida 51:52!

De første to kilometerne gikk med til å finne marsjfart og flytsone. Jeg følte at det fløyt godt fra 2 til cirka 6 km, selv om jeg måtte se min gode makker Hanne forsvinne foran meg. Hanne løp i mål til en helt rå ny pers, 48:46. Lulu; you rock!

Fra 6 km begynte det å bli tungt, og rett før 8 km stoppet jeg faktisk opp. Jeg var svimmel, og tenkte at jeg ikke orket mer. Jeg gikk kanskje 30-40 meter, før jeg så Frank og pappa stå ved enden av bybrua som vi skulle passere. Da tenkte jeg – ikke gi opp! Jeg satte opp farten igjen, Frank ropte og skrek, og pappa knyttet never og ropte «kom igjen». Det er ikke alle forunt å ha verdens beste mann, og verdens beste pappa som heiagjeng, og det ga meg akkurat det jeg trengte for å kjøre på inn mot mål. Jeg trodde på et tidspunkt at tida kom til å bli 56-57 minutter, fordi jeg var så sliten. Da jeg tok en nærmere kikk på klokka, og regnet kjapt i hodet, forsto jeg at jeg kunne komme meg under 52 minutter. Jeg løp på videre, og de siste 100 meterne spurtet jeg alt jeg hadde og raste forbi noen rett før mål. Herlig følelse! Tiden ble som sagt 51:52.

Jeg har absolutt ikke trent nok løping frem mot løpet, så denne tiden har forbedringspotensial. Det var nok mye styrken i bena, Frank og pappa på sidelinjen, og det at jeg klarte å snu tankene mine de siste 2 km som gjorde at jeg fikk en tid jeg er veldig fornøyd med. Neste gang jeg stiller til start, så skal jeg under 50 minutter.

Nå er det oppladning til neste helg, da stiller Team Blonde Painkillers til start under Toughest 2015. Jeg synes vi er ganske råe jeg, frøken Lulu 🙂

Ha en herlig søndagskveld!

Denne uka, startet jeg med treningsfri, noe jeg vanligvis aldri gjør. Jeg liker å starte uka, med en økt på mandager, da er jeg liksom i gang. Denne mandagen ble det derimot fri, og maling av hus.

Tirsdag var det løpetur med Frank, en kort og rolig tur på 7 km. Det var en sone 1 tur, for Frank sin del. Jeg overrasket meg selv, og gjennomførte en sone 2 tur. Jeg har vært oppe i sone 3, men hoveddelen av turen var i sone 2. Gjennomsnittsfarten var da 6,54 min/km, det vil si rett i overkant av 9 km/t. Løpeformen er på vei oppover, jeg er utrolig spent på Drammen Maraton kjenner jeg. Hvis du vil lese mer om trening i ulike soner, så har Olympiatoppen en fin oversikt. Jeg fikk også klemt i chins-party i doorgymmen hjemme og coretrening i slynga.

Onsdag gjennomførte jeg denne økta til crossfiter Susanne Svanevik. Det var i alle fall utenfor min komfortsone, vondt, og fristet absolutt til gjentakelse. Pain is just weakness leaving the body and all….

Torsdag løp jeg til en super fin park her i Holmestrand, turen bort er 5 km, jeg løp strekningen i tempoet jeg håper å holde under Drammen Maraton, dvs 12 km/t. I parken er det monkeybar, klatretau, dipsstativ, stenger til pullups osv. Jeg lekte meg litt i parken, før jeg løp en litt annen rute hjem igjen, 6 km i roligere tempo.

Fredag sto styrke på planen, men etter å ha gjennomført min vanlige økt, måtte jeg teste ut chins og pullups med ekstra vekt igjen. Jeg klarte 1 chins med 12,5 kg ekstra vekt, og 1 pullup med 5 kg ekstra.

Lørdag var det svettefest på mølla med 45/15 og sprintintervaller. Jeg var så fornøyd med meg selv, at jeg dro rett til byen og spiste softis – nam!

Ukas siste dag, søndag, i dag ble det styrkeøkt igjen med mye knebøy, markløft og chins. Synes uka har blitt veldig variert, og det er gøy. Jeg grugleder meg til Drammen Maraton og Toughest 2015, men kjenner at jeg gleder meg mest. Jeg skal ha det gøy, og det skal i alle fall ikke stå på utstyret:)

Ha en strålende søndag ❤

I forbindelse med oppkjøring til Toughest 2015, har jeg fått beskjed fra Øystein om å kutte en styrkedag i uken. Isteden skal jeg fokusere mer på sirkeltrening, med stor mengde og høy intensitet. Jeg har derfor tenkt at noen crossfit inspirerte økter, vil passe perfekt i oppkjøringen.

For 6 dager siden la crossfiter Suzanne Svanevik ut en såkalt wod (workout of the day) på instagram. Jeg er absolutt ingen crossfiter, og absolutt ikke på nivå med denne jenta, men syntes økta så morsom (vond) ut. Jeg tok en screenshot av økta, og i dag tok jeg den frem.

1000m roing
100 knebøy a 30kg
800m roing
80 SDHP a 24 kg (Heidi; 20kg)
600m roing
60 push press a 30 kg (Heidi; 10 reps 30 kg/10 reps 25 kg/40 reps 20 kg)
400m roing
40 wall balls (6 kg’s ball)
200m roing
20 pull ups (Heidi måtte bruke strikk på siste 10)

Jeg gjennomførte på 36 minutter og 30 sekunder. Det er 30 sekunder dårligere enn Inger i Dubai, og hun er gravid 😉 Jeg trøster meg med at dette kan bare bli bedre!

Det positive med slike økter, er at smerten kun er kortvarig. Øktene går utrolig fort, sammenlignet med mine lange styrkeøkter på minimum 2 timer fra Øystein. Den gikk så fort, at jeg måtte legge inn 2xmaks hengende beinhev og 2xmaks vindusvisker hengende i chinsstang. Det vil si at du heiser deg opp som i en chins, og beveger bena fra høyre til venstre, sykt bra core øvelse.

Crossfit Heidi? Vel, det er vel en overdrivelse, men jeg liker slike økter. Jeg kommer absolutt til å fortsette med crossfit inspirert trening, i tillegg til vanlig styrketrening, intervaller og løpeturer. Ja takk til variasjon i treningen! Ha en herlig onsdag 🙂

For noen dager siden begynte jeg å leke med tanken på å løpe 10 km under årets Drammen maraton. Det å løpe 10 km er ikke noe problem for min del, men når jeg først skal delta, så skal jeg ikke bare fullføre. Jeg har sannsynligvis litt over gjennomsnittet konkurranseinstinkt, og er en utrolig dårlig taper. Dette gjelder ikke bare i sport, så spillkveld i familien med meg som deltager, kan bli litt slitsomt, hvis ikke jeg vinner da;)

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å løpe 10 km før Holmestrand maraton 2016, jeg ville forberede meg godt, så jeg unngår å bli så innmari sur. Den siste uka har jeg derimot merket at løpeformen min kanskje ikke er så langt unna det som har vært målet mitt, nemlig å løpe 10 km på 50 minutter. Jeg har på ingen måte trent for å løpe 10km, jeg har 4 tunge styrkeøkter i uken, men jeg tror all styrketreningen på bein har gjort meg «seigere». I går kveld fant jeg denne artikkelen på Runners World. Jeg bestemte meg for at dersom jeg klarte å gjennomføre oppbyggningsøkt 3 på mølla, så skulle jeg melde meg på Drammen Maraton.

Det å løpe på mølle er absolutt ikke det samme som å løpe ute, men løypa i Drammen er ganske flat. Jeg synes også det er lettere å gjennomføre tester/intervaller, med jevn fart, på mølle. Det at kroppen min overhode ikke er restituert for øyeblikket, men full av trening, tenkte jeg at veide opp for gjennomføring av økta på mølle.

Jeg løp 3 km i tikilometersfart, deretter 5 minutter rolig jogg, 3 nye kilometer i 10 kilometerfart, 3 min rolig jogg, 1500m i tikilometersfart, 3 min rolig jogg, 1500m i tikilometersfart. Det betyr at jeg løp 9 km totalt i 10 kilometersfart, som for min del er 12 km/t. Det sto i artikkelen at dersom man følte at de første 3 km var tunge, så var målet sannsynligvis litt ambisiøst. Jeg kjente derimot det motsatte, og måtte se om jeg hadde satt mølla på riktig hastighet. Det ble tyngre i andre intervall, men jeg hadde ikke problemer med å gjennomføre økta. Jeg la til og med inn en spurt på 14km/t det siste minuttet. Da jeg hoppet av mølla, følte jeg at jeg kunne løpt mer.

Derfor satte jeg nesa hjemover, skrudde på pc’en og meldte meg på Drammen maraton. Mitt mål er å fullføre på mellom 50-52 minutter. 53-54 minutter, og Heidi er ok fornøyd. 55 minutter betyr at Heidi blir sur, vi får håpe det ikke skjer;)

En annen morsom ting som skjedde idag, var at «norwegianshout», hadde delt mitt bilde på Instagram i dag. Det var litt morsomt, og noen følgere ekstra har det også resultert i. Ha en strålende helg folkens, nå skal jeg nyte dagen i sola 🙂

I dag har jeg hatt besøk av Hanne, for en Team Blonde Painkillers workout. Hanne og jeg har lenge snakket om å få til en trening sammen, og endelig fikk vi det til. Det er bare en liten måned til vi stiller i Toughest 2015, så det nytter ikke å ligge på latsiden. Økten vi kjørte i dag er satt opp av Hanne sin trener, og er en heftig crossfit inspirert økt. Jeg som trener mye alene, synes det var utrolig gøy, motiverende og inspirerende å ha med Hanne på trening. Det er lettere å ta ut det lille ekstra, når man har noen som står på siden og pusher, selv om jeg trodde jeg skulle spy på slutten.

Økten så slik ut: Row to hell and back, and then do some burpees…..

Runde 1: (alt gjøres uten pause)
250m romaskin – alt du har
10 x kettlebell swing 24kg
10 x burpees
10 x kettlebell swing 24kg
10 x burpees
10 x kettlebell swing 24kg
10 x burpees
250m romaskin – alt du har

3-4 min pause

Runde 2: (alt gjøres uten pause)
250m romaskin (evt skimaskin om det finnes) – alt du har
10 x push ups
10 x burpees
10 x push ups
10 x burpees
10 x push ups
10 x burpees
250m romaskin (evt skimaskin om det finnes) – alt du har

3-4 min pause

Runde 3: (alt gjøres uten pause)
250m romaskin – alt du har
10 x split jumps (10 på hvert ben)
10 x burpees
10 x split jumps (10 på hvert ben)
10 x burpees
10 x split jumps (10 på hvert ben)
10 x burpees
250m romaskin – alt du har

3-4 min pause

Avslutning:
500m romaskin – alt du har! Om man klarer å gå av maskinen ordentlig har man ikke tatt i godt nok! Vi ble sittende litt, før vi krabbet av romaskinen.

Vi avsluttet med å «leke» oss litt med hang ups/chins/toes to bar, og slengte oss fra stang til stang i monkey bar’en. Hanne trente litt på human flag, noe undertegnede absolutt ikke fikk til i første forsøk. Jeg tror det er noe jeg må begynne å trene på, utrolig kult å kunne stå rett ut fra en ribbevegg.

Tusen takk for en super økt Hanne! You rock!

I går lå jeg rett ut med migreneanfall, det har jeg ikke hatt siden april. Jeg hadde nesten glemt hvordan det er å ha anfall. En periode hadde jeg anfall flere ganger i måneden, det er det heldigvis slutt på. Trening, jevn døgnrytme og riktig kosthold har gjort at jeg veldig sjelden får migrene.

Uansett, jeg hadde i alle fall ikke trodd i går, at jeg i dag skulle sette ny rekord i chins. Jeg snudde litt om på økten min i dag, og kjørte chinsparty hjemme, før jeg dro ned på treningssenteret for å gjennomføre resten av økten. I det første settet hjemme bestemte jeg meg for å teste maks antall: Boom, jeg klarte 9! Nå er det bare en igjen til målet på 10 chins.

Da jeg kom ned på treningssenteret, startet jeg med knebøy med stopp. Før jeg skulle gå videre på markløft, fikk jeg lyst til å teste chins med ekstra vekt. Jeg tok 10 kg i beltet, og dro meg opp. Shit; tenkte jeg, hva skjedde nå. Jeg følte meg som superkvinnen, og måtte prøve med 12,5 kg, det var akkurat litt for tungt i dag. Hvis jeg ikke hadde kjørt så mange chins før testen, så skulle jeg klart det. Neste gang er jeg sikker på at jeg får det til.

Jeg sier meg i alle fall fornøyd med onsdagens presentasjoner, og føler meg klar for en helvetes økt med Hanne i morgen. I morgen skal Team Blonde Painkillers trene til de ramler av romaskinen, hvis ikke har vi ikke kjørt hardt nok ifølge Hanne sin trener. Bring it on!