Det er med skrekkblandet fryd, jeg har sagt ja til å være med på laget til Hanne, under Toughest 2015. Da Hanne spurte, tenkte jeg; dette tør jeg ikke. Hanne er råsterk og utholdende som fy, tenk om jeg ikke klarer å følge henne. Etter en kjapp pep talk med min mann Frank, (som også kom opp med navnet til teamet vårt), og en epost til treneren min Øystein, så var jeg overbevist. Jeg skulle stille i Toughest 2015. Jeg skulle ønske noen av dem jeg gikk på skole med for 20 år siden, kunne se meg. En ganske sjenert, stille jente på 15 år, uten den største troen på seg selv. Jeg var absolutt ikke den kuleste jenta på skolen, men 5 september stiller jeg som tøffeste jenta i klassen, sammen med den råeste jenta jeg vet om, Hanne Lulu. Team Blonde Painkillers skal gjennomføre med glans.

I dag har jeg gjennomført en økt, inspirert av Hanne. Jeg måtte låne HBSK brakka, treningsbula til skøytegutta, så jeg kunne skrike litt. Jeg trengte definitivt det for å gjennomføre. Økten så slik ut:

• 100 knebøy u/pause – 40 kg, deretter 4 runder av:
• 500 m løping på mølle
• 15 pushups m/stopp
• 15 box jumps
• 15 beinhev

Noen stunder frem mot 5 september, kommer sannsynligvis til å bli tunge, og jeg kommer sikkert til å tvile. Derfor skal jeg jobbe med hue, og trene beinhardt. Jeg skal ha disse ordene fra Øystein, i bakhodet hele veien frem til 5 september; Aldri stopp, aldri tvil, alltid tro, aldri gi opp!

Ha en herlig søndag:)