Bakt havregrøt med bær

Frank og jeg abonnerer på Avisa Valdres, og forrige uke hadde de en oppskrift på trykk jeg bare måtte teste ut til lunsj. Det ble skikkelig digg.

Ingredienser
2 egg
4,5 dl melk
1,5 dl lønnesirup (jeg brukte fibersirup)
50 g eplemos (jeg brukte Lerum pære/eple syltetøy uten tilsatt sukker)
60 g smør
1 ts vaniljeekstrakt (jeg brukte denne)
250 g havregryn
1 ts bakepulver
1ts kanel
3-4 dl bær (jeg brukte frosne bringebær og blåbær)
Strø evt noen hakkede valnøtter/hasselnøtter på toppen

Bland sammen egg, melk, sirup, eplemos og smør. Rør deretter inn det tørre + bær. Ha blandingen i en smurt ildfast form, paiform funket supert.

Stek ved 175 grader i 35 minutter. Deretter er det bare å sette seg ned å nyte ❤

Kilde: Avisa Valdres

Korona uke 1

Det er ikke ofte det er en fordel å være introvert i dagens samfunn, men akkurat nå tror jeg faktisk det er en fordel. I tillegg er jeg vant til å jobbe hjemme, jeg har vanligvis en fast dag hjemme per uke. Ja, det er noe helt annet å sitte hjemme fem dager i uken, men jeg synes det fungerer helt fint. Vi har daglige møter på Teams, lunsjen får jeg spist med verdens kjekkeste mann og aktivitetsnivået holdes oppe, mye takket være den fantastiske Botnemarka som jeg har rett på utsiden av stuedøra. 

Min aktivitetsuke ble slik:

Mandag – Intervaller ute
30 min oppvarming (astmaoppvarming som jeg kaller det)
3,2,1 intervaller
3 min drag, 1 min hurtig gange
2 min drag, 1 min hurtig gange
1 min drag, 2 min hurtig gange
X4 
15 min nedtrapping 



Tirsdag – styrkeøkt hjemme 
A1 3×12 brystpress m/manualer
B1 3×12+12 enarms roing m/manual
C1 3×8+8 bicepscurl m/manualer
C2 3×12 tricepspress m/manual
D1 3×10+10 enarms skulderpress m/manualer
D2 3×12+12 enarms sidehev m/manual
E1 3×12 pushups
F1 3×20 liggende legraises
F2 3×20 russian twist m/manual

Onsdag – styrkeøkt hjemme
A1 3×10 thrusters
B1 3×10+10 utfall fremover
C1 3×10+10 utfall bakover
D1 3×12+12 SLDL
E1 3×12 fronthev
E2 3×15 opptrekk m/strikk
F1 3×12 renegade row
F2 3×10 push ups
G1 3×15+15 sidekick
G2 3×15+15 back kick

Torsdag – løpetur
11 km i Botnemarka t/r Høgås

Fredag – gåtur
8-9 km i Botnemarka (Kentuckyhytta, Liglaner’n og videre til Brannåsen, retur i lysløypa)

Lørdag – gåtur
9 km rundtur til Knappen i Larvik

 

Søndag – styrke + mobilitetstrening hjemme
7 runder med følgende:
7 pullups
7+7 bulgarske splittbøy
7+7 dumbbell snatch
7 frontbøy
7 opptrekk til hake
7 v-ups
7 pushups
2-3 min pause mellom hver runde
Avsluttet med 20-30 min yoga/mobilitet

Ja, jeg savner hverdagen. Venner, familie, kollegaer, Vang, treningssenter osv. Men jeg forsøker å gjøre det beste ut av situasjonen. Det er viktig at vi alle følger retningslinjer fra myndighetene. Sammen skal vi klare å bekjempe denne dritten og få hverdagen tilbake. 

Ta vare på hverandre, uten å ta på hverandre ❤

 

Vettakollen/Berganvarden 456 moh

Vår plan denne helgen da NM på skøyter ble avlyst for Frank sin del, var å reise til vårt paradis Vang. Det virket først som en god ide sånn situasjonen er nå, hytta vår ligger for seg selv mellom gårder og noe spredt bebyggelse, langt fra folk. Men alt for mange har tenkt samme tanke, og små hyttekommuner over hele landet er nå svært bekymret på grunn av enorme tilstrømninger av hytteeiere. Vi elsker Vang, ja faktisk så høyt at vår aller største drøm er å bosette oss der permanent en dag. På grunn av den rå naturen. Og de varme folka! Nettopp derfor blir vi hjemme, frem til situasjonen ser annerledes ut. Det bør alle hytteeiere gjøre, i solidaritet med hyttebygda deres.

Dagens topptur gikk derfor til et flott turmål i nærmiljøet. Jeg har stort sett vært på tur med venninner eller alene når jeg har vært på tur i nærmiljøet her i Vestfold og Telemark. Frank er ofte på skøyteløp i helgene, og de helgene han ikke er det går turen alltid til Vang. Derfor var det utrolig koselig å få med Frank på tur i nærmiljøet.

Valget falt på Vettakollen, også kalt Berganvarden, Larviks høyeste topp. Taster du inn adressen Bergansløyfa 107 Steinsholt, så tar GPS’en deg til en liten parkeringsplass.

Første del av turen går på grusvei i slak motbakke, etter cirka 4-500 meter tar du av fra veien og inn på Vindfjellstien opp til venstre. Det er også skiltet.

Herfra lå det en del snø i terrenget, mulig det var derfor vi så lite til blåmerkingen, men det var ikke vanskelig å finne frem. Snøen var såpass hard at vi sank ikke langt gjennom – og vi så konturer av stien til toppen.

Det er ikke langt til toppen, rett i overkant av 3 km fra parkeringen, men det er 400 høydemeter, så ja, det er bratt. Den siste strekka er den bratteste.

På toppen er platået helt åpent og du har fantastisk utsikt i alle retninger. Her var vi helt for oss selv, og i turmålboka kunne vi se at det ikke hadde vært folk her på over en uke. Det er vel kanskje ikke så mange som finner veien opp hit når snøen fortsatt ligger i terrenget.

Det ble deilig lunsj i sola, før vi sklei ned igjen på snøen, skulle nesten hatt akebrett haha.

Totalt er turen cirka 6,5 km t/r. Utrolig deilig å komme ut for å lufte både hodet og kropp i disse dager, det anbefales.

God helg ❤

Frostdalsnosi 1536 moh

I disse  tider vil nok naturen bli et fristed for mange. Heldig er vi som bor i et land som Norge med så mye fri natur.

Forrige helg kjørte Frank og jeg over kommunegrensa fra Vang til Lærdal. Vi parkerte ved brua mellom Øvre og Nedre Smedalsvatnet, her er det stor fin parkering. Det var bitende kaldt -17, men sola skinte fra skyfri himmel. Vi var så ivrige etter å komme igang at vi glemte helt å se både på kart og beskrivelse og fulgte noen spor foran oss i snøen.

Vi som er så turvante burde vite bedre, etter 2km synes jeg det ble litt vel bratt iforhold til det jeg hadde lest om turen. Vi tok frem Norgeskart og jada, vi var helt riktig på helt feil vei, vi var på vei mot en topp som heter Slutenosi. Ned igjen ett par heng ble det litt utfordrende for nybegynner Heidi, men ned kom jeg og siste delen av turen ned til startpunktet gikk i strålende puddersnø – fantastisk.

Vi gir oss selvfølgelig ikke så lett, spiste lunsj i sola, skikkelig påskestemning, før vi tok på fellene igjen og satte kursen i riktig retning mot Frostdalsnosi. Når du har gått over brua fra parkeirngsplassen, skrå av mot nordvest (mot høyre). Herfra går du igjennom litt lett bjørkeskog og følger videre en slags rygg oppover.

Etterhvert kommer varden på toppen til synet og da stiger alltid motivasjonen betraktelig for min del. Selv om du føler du henger som et slips etter en topptrent skøyteløper haha. På toppen ble siste del av nista inntatt med magisk utsikt.

Fellene ble tatt av på nytt og vi suste, iallefall en av oss, ned fjellsidene. Selv jeg synes det var utrolig morsomt, gjør ingenting å tryne når du cruiser i puddersnø.

Det blir noen hundremeter i slakt terreng tilbake til bilen, så vi valgte å ta på fellene igjen siste stykket til parkeringen. Dette var en super nybegynner tur. Denne skal definitivt gjentas. Hvis du går riktig fra starten av er det cirka 9 km t/r og 590 høydemeter. Vi la på noen ekstra og fikk cirka 1000 høydemeter, ekstra god trening i banken.

 

Hvittingen i Holmestrand!

Det er allerede to år siden sist jeg var på Hvittingen 404 moh, da lovet jeg meg selv at hit skulle jeg tilbake. Jeg fyller 40 år imorgen, istedenfor å invitere mamma og pappa på tradisjonell feiring innendørs, så inviterte jeg dem med på tur. Både mamma, pappa og jeg synes livet er best ute.

Du kan starte turen til Hvittingen fra flere steder, vi valgte å gå fra Hanekleiva. Ta av fra E18 mot Sande og følg skilt mot Eidsfoss oppover Hanekleiva, på toppen er det stor rasteplass og parkering på begge sider av veien. På rasteplassen er det infoskilt, med kart over området. Fra parkeringen går du cirka 200m tilbake langs Hanekleivveien retning Sande, eller «sklir»  ned skråningen og ned på traktorveien på nedsiden av rasteplassen.

Etter et lite stykke deler traktorveien seg i to, her er det satt opp skilt over Botnemarka, følg blåmerket sti oppover til Hvittingen. Det går oppover på bred sti et godt stykke, i ganske tett skog. Blåmerkingen på stien er godt synlig hele veien. Sist jeg gikk her var på høsten, men nå på vinteren har du mye mer utsikt hele veien, da det ikke er blad på trærne. Det var bare et lite parti med litt snø og is, ellers helt bart og tørt hele veien.

Etterhvert åpner det også mer opp, og du kommer til et flott utsiktspunkt. Vi stoppet og tok noen bilder før vi fortsatte videre mot toppen.

 

Det blir litt tettere skog igjen, smalere men fortsatt god sti. Stien går litt ned rett etter utsiktspunket, før den igjen går oppover og ender på en grusvei som fører deg siste stykket til toppen. På toppen er det bygget et ganske høyt utsiktstårn, med flott skue over Holmestrandsfjorden og over til Østfold. Man kan visstnok se helt til Gaustatoppen. Vi skrev oss inn i turboka som du finner i toppen av tårnet.

Det er satt opp rastebord og benker på toppen, flere fine områder for å ta lunsjen. Vi koste oss med polarbrød og kaffe. Siden det var bursdag hadde mamma tatt med både kake og sjokolade.

Vi fikk oss en god rast før vi gikk ned igjen samme vei som vi kom opp. Totalt er turen cirka 8 km.

Kunne ikke tenke meg en finere feiring med mamma og pappa ❤

Jeg velger å være optimist!

Det er lenge siden jeg har skrevet et treningsrelatert blogginnlegg. De som følger meg på Instagram har sannsynligvis fått med seg at jeg ikke bare er på tur, det både løftes og løpes endel. Rett før jul knakk jeg endelig den tresifrede koden i knebøy og satte ny pers på 102,5 kg. Mine andre personlige både løfte,- og løperekorder er fra siste halvdel av 2016, før jeg begynte å slite med pust og allergilignende plager.

De siste tre årene har vært preget av mye frustrasjon på treningsfronten, men selv om fremgangen har uteblitt, har jeg fortsatt å trene. Jeg gir meg nemlig ikke så lett. I mars 2019 kom jeg endelig inn til en lungelege, alle tester viste tydelig astma. Med medisiner ble allmenntilstanden min mye bedre, men fremgangen uteble fremdeles på trening. 2020 startet med besøk hos en ny lege med bred kunnskap om astma og idrett, som forsto hvor viktig trening er for meg. Nye tester viste at lungene mine ikke responderte på medisinene jeg tok i forbindelse med trening. Jeg fikk nye astmamedisiner, så langt ser det ut til å fungere mye bedre.

Om tre måneder er det inn til nye tester, frem til det skal jeg jobbe for å øke oksygenopptaket. Nye styrkemål får komme senere i 2020. Nå er planen to intervalløkter i uken og tre styrkeøkter som alle blir fullkropp. Intervalløktene har min kjære Frank fått mene noe om, heldig som har en så god støttespiller med masse kunnskap på hjemmebane. I tillegg skal jeg bruke naturen, ut på tur så ofte jeg kan. Får jeg ikke til alle treninsøktene en uke, så er det styrkeøktene som ryker først, ikke intervallene.

Evig optimist, der har du meg, jeg har trua på at løpeformen skal komme tilbake. Kanskje jeg ikke kommer helt opp der jeg var, men bortimot hadde vært fantastisk gøy.

“Choose to be optimistic, it feels better.” – Dalai Lama ❤

Knappen i Larvik

Bedre sent enn aldri. Søndag for litt over en uke siden var jeg på en utrolig fin tur med min venninne Stine og hennes nydelig Mali. Mali er en belgisk fårehund og smelter ethvert hjerte, hun er bare så god ❤

Vi kjørte mot Kvelde i Larvik, strålende sol fra skyfri blå himmel. Videre over Holmfoss og derfra opp til parkeringen ved Damvann, betalte kr 30 med Vipps på bomveien inn. Målet for dagen var Knappen i Larvik.

Fra Damvann gikk stien oppover en traktorvei, en god motbakke i starten som får opp pulsen. Hele veien opp til Tyskmyr går det oppover, men på flotte stier og utrolig godt med blåmerking hele veien. Vi var aldri i tvil om hvor vi skulle gå. Oppe på Tyskmyr får du fantastisk utsikt.

Fra Tyskmyr flater terrenget ut og blir mer kupert, litt opp og ned, men ingen bratte stigninger. Terrenget herfra til toppen er utrolig flott.

Det varer ikke lenge før du plutselig står på toppen av Knappen. Det sies å være Larviks flotteste utsikt. Det er mange fine plasser for å nyte utsikten og nistepakken.

Vi valgte å gå turen som en rundtur og fortsatte på blåmerket sti ned igjen fra Knappen mot Jeskovannet. Første stykket var det ganske bløtt og noe bratt, men så flatet det ut igjen og man skulle virkelig ikke tro det var januar. Skikkelig vårfølelse i skogen.

Stien fører deg tilslutt inn på traktorveien og du går samme veien ned igjen siste stykket til Damvann. Vi klokka GPS’en vår inn på cirka 10km på hele rundturen. Utrolig flott tur, anbefales virkelig.