Pepperkaker, maksløft og snart juleferie!

For en salig blanding denne overskriften tilsier, haha.

Lite blogging den siste tiden, som delvis skyldes at jeg ikke har hatt overskudd til å skrive. Ikke noe jeg sier så mye om på min instagramprofil, men jeg plages med allergi,- og astma. Tidvis gjør det meg blant annet veldig trøtt. Enkelte dager har jeg bare lyst til å kjøre hjem fra jobb å sove. Flere vil sikkert hevde at jeg ikke trenger å trene, men selv om ikke alle øktene er like bra, så er det alltid noe bra i hver økt som min beste Hanne sa. Det er også treningen som gir meg energi, godfølelse og mestringsfølelse. Det gjør dagene mine bedre.

Jeg har tatt røntgen av lungene, og heldigvis er det ikke noe galt med dem. I februar skal jeg videre til en spesialist for å forhåpentligvis få flere svar og mer riktig medisinering enn jeg har per idag.

Og apropos godfølelse, jeg makset i knebøy forrige uke, 95kg, 5kg unna målet mitt. Jeg har sagt det før, det er «uvanlig» mange kilo i forskjell fra min maks i bøy (95kg), til min maks i markløft (125kg). Bøy er og blir min hat/elsk øvelse, men nå nærmer jeg meg endelig tresifret. Dersom jeg ikke klarer det på denne siden av året, så er det nye sjanser i 2019.

Noen etterspurte oppskrift på pepperkakene jeg la ut bilder av på instastory. Denne oppskriften har gått i arv i flere generasjoner, en liten familiehemmelighet faktisk.

125 gram margarin
125 gram sukker
125 gram lys sirup
0,5 dl melk
375 gram hvetemel
1/2 ts ingefær
1/2 ts pepper
1 ts bakepulver

Deigen må stå kjølig, gjerne i kjøleskapet over natten. Dagen etter er det bare å sette i gang med kjevlingen 🙂

Stekes på 175 grader i 10-12 minutter

Mine to slag til jul, kjeks og pepperkaker er i boks. Nå er det bare litt over en uke igjen til juleferie i vårt vakre Valdres ❤

God onsdag!

Reklamer

Mammas fylte kjeks!

Det er to slag jeg alltid MÅ lage til jul, kjeks og pepperkaker (en oppskrift fra oldemor og sikkert ennå lenger tilbake – verdens beste). Uansett idag ble det kjeksbaking.

Oppskrift

Kjeks
3 egg
250 gram sukker (vispes til eggedosis)
300 gram smeltet smør
450 gram hvetemel
50 gram potetmel
3 ts bakepulver

Fyll
150 gram kokosfett (smeltes på lav varme)
250 gram melis
ett par dråper sitron

Deigen skal stå kaldt over natten, gjerne i kjøleskap, så den laget jeg igår. Jeg tar deigen ut av kjøleskapet en halvtime før jeg skal kjevle ut kjeks. Jeg bruker en kaffekopp, til å trykke ut passe store runde kjeks. Iår har jeg laget ekstra stor porsjon, da jeg vet om en svigerfar som er veldig glad i kjeks ❤

Stekes på 175 grader, i 10-12 minutter. La kjeksen avkjøle seg godt før du lager kremen. Smør på et godt lag og kos deg  ❤

Og siden det er 1.søndag i advent så synes jeg det er helt innafor med litt julebakst. Jeg har kost meg med både kjeks, julebrus og en god bok idag. Julestemningen får vi skape inne, for ute øser regnet ned.

Ha en fin 1.søndag i advent ❤

Skrimtoppen!

//Sponset innhold//

Long time, no blogging 😉 Bloggen har ligget stille en stund, har liksom ikke funnet tid, men idag har jeg vært på tur igjen alene og det er verdt et innlegg. Planen var egentlig en løpetur i Botnemarka, men med nydelig vintervær fikk jeg lyst til å dra på tur isteden. Hvor kan man få litt fjellfølelse i nærheten av Holmestrand? Valget falt på Skrim. Jeg har ikke vært der på mange år, sikkert 7-8 år siden Frank og jeg var der på en langrennstur. Etter noen kjappe googlesøk og litt scrolling på Instagram fant jeg ut at det fortsatt var mulig å gå til fots, valget falt på Skrimtoppen 859 moh.

Nydelig lys på himmelen idag morges.

Siden jeg ikke er kjent og heller ikke hadde kart over området, fulgte jeg en utrolig god turbeskrivelse jeg fant på nettmagasinet 3600.no. Ble bare en bomtur før jeg fant parkeringen, det var ikke beskrivelsen sin skyld, det var nok sjåføren sin skyld;) I artikkelen er det beskrevet tre ulike alternativer til toppen, og jeg valgte alternativ C. 

Det var god merking på parkeringen, og det første stykket var det lett å finne frem. Det skumleste var nok denne hengebrua som var helt skjev og knirket godt da jeg gikk over… men den holdt heldigvis.

Da jeg kom til Grønli som er beskrevet i artikkelen, skulle jeg finne skilt ved nordenden av seterstulen mot Skrimtoppen. Nordenden….. hvilken vei er det, ikke min sterkeste side, heldigvis har jeg kompass på mobilen, men når du kommer opp på traktorveien og ser Grønliseteren, ta til venstre, ikke oppover til høyre på traktorveien. Ganske riktig som beskrevet, i nordenden av seterstulen sto det skilt videre til Skrimtoppen. Turen er blåmerket, og tiltross for snø på stien var merkingen grei å se.

Det er bratt oppover, overraskende bratt, nesten Jotunheimen bratt faktisk;) Så bratt at jeg måtte ta av meg bamulljakka mi, og lua. Jeg er heller ikke noen frysepinne, jeg blir fort varm. Uansett, etter en bratt, og noe isete oppstigning, kommer du til ei myr, her gikk jeg feil. Så jeg tok opp turbeskrivelsen og ganske riktig, der sto det; «her er det lett å ta feil, hold til høyre over myra». Snudde og gikk de 50 meterne jeg hadde gått feil, tilbake til myra og fant stien til toppen.

Vel oppe hadde jeg makaløs utsikt, tok frem polarbrød med brunost, kaffe og sjokolade. Ingen tur uten sjokkis.

Ned igjen gikk turen greit, følte jeg slang meg fra tre til tre, for ja, det var glatt. Holdt meg litt på utsiden av stien i de bratteste partiene, der var det ikke så isete. Jammen fant jeg veien både opp og ned, kanskje mest til min egen store overraskelse 😉

Hele turen holdt jeg meg varm og god (nesten litt for varm mot toppen) med Bambull® plagg fra Tufte Wear. Denne helgen kjører de 25-70% på hele butikken, siste sjanse nå ikveld Jeg har forelsket meg i Bambull® plaggene, supermyke, varme og ikke minst produsert på den mest miljøvennlige måten Tufte Wear kjenner til.

Jakken jeg har på meg finner du her.

Tufte Women TrekNeck finner du her. Kanskje det smarteste plagget jeg har hatt, jeg elsker at den har en hals som kan dras over hodet og da fungerer som hette, dersom du blir for varm.

Olaf Tufte var også meget fornøyd med valget mitt av turtøy 🙂

Nå blir det avslapning resten av kvelden, før Frank kommer hjem fra Norgescup i Stavanger ❤

God søndag!

Nytt program!

I hele høst har jeg «gjort som jeg vil» på trening. Jeg har ikke fulgt et program, men har alltid en plan før jeg går inn døra. Baseøvelser har vært med på alle øktene, og det har blitt endel knebøy som er min hat/elsk øvelse. Hat fordi jeg sliter med å bli god på den, elsk ganske enkelt fordi jeg er stor fan av baseøvelser. Baseøvelser trener mange muskelgrupper samtidig, noe som gjør at jeg føler jeg får ekstra valuta for den tiden jeg legger igjen på trening.

Det som er deilig med å ha et program, er at jeg alltid vet eksakt hva jeg skal på trening, jeg slipper å legge en plan hver eneste dag. I helga satte jeg meg derfor ned for å lage program. Frank laget middag og jeg satt i sofaen med et glass rødvin og planla trening, synes det er helt grei arbeidsfordeling 😉

Siden jeg har flere program liggende fra Jon, satte jeg sammen en kombo av noen av disse. Selvfølgelig med fokus på baseøvelser som knebøy, markløft, skulderpress og pullups. Det blir styrketrening 3 dager i uka, 2-3 løpeøkter og en klatreøkt de ukene Frank får det til å gå opp med annen trening 🙂 Yoga/tøying har jeg også blitt mye flinkere til, gjør alltid 10 minutter mobilitet før styrkeøktene mine og får inn litt yoga/tøying på hviledagene mine.

Idag var det styrke som sto på planen, dagens økt så slik ut:

W2H knebøy
4×2 knebøy på cirka 85% av 1RM

W2H markløft
3×2 markløft på cirka 80-85% av 1RM
4×5 markløft på cirka 65% av 1RM

2×12-15 SLDL m/kettlebell i supersett m/
2×12-15 fremoverlent roing m/stang

40 pullups (deles opp, gå aldri til failure)

10x100m roing (all out)

Polaris sports bh og tights, Black Active vest fra BARA Sportswear ❤️

//sponset innhold//

Tufte: Det er alltid mulig å bli bedre!

Forrige uke fikk Frank og jeg beskjed om at vi var plukket ut som ambassadører for Tufte Wear. Det var utrolig moro å bli plukket ut i en så stor haug med søkere. Tufte Wear ble grunnlagt av Olaf Tufte; den doble olympiske mesteren, bonden, brannmannen fra Vestfold. Han er en av Franks største forbilder, og mantraet til Olaf og Tufte Wear; «Det er alltid mulig å bli bedre», har sannsynligvis gått igjennom hodet til Frank tusenvis av ganger på trening.

Tufte Wear er ikke bare norsk, men er altså grunnlagt av en av Norges råeste idrettsutøver gjennom alle tider, som på toppen av det hele er fra vårt hjemfylke Vestfold – det er ganske så kult! Tufte Wear har et stort fokus på å produsere sine produkter på den mest miljøvennlige måten de kjenner til. Flere av plaggene inneholder bambus. Bambus vokser fort, behøver ingen ekstra  vanning foruten regnvann, heller ingen kjemikalier eller sprøytemidler. I tillegg er bambusviskose allergivennlig. Du kan lese mer om bambus på hjemmesiden til Tufte Wear her. Med denne bakgrunnen, er Tufte Wear et klesmerke vi med hånden på hjertet kan si vi er stolte å være ambassadører for.

Fredag kom vår første pakke med klær fra Tufte Wear i posten, det var litt som julaften hos Tindvikene. De fleste har vel fått med seg at vi er over gjennomsnittet glad i fjellturer, året rundt. I velkomstpakken var det sokker, undertøy, t-skjorter, bambull stilongs og genser, hettegenser, luer og Tufte Unisex Bambull® Blend jakke/genser. Alle plaggene er supermyke, klør ikke og har en utrolig fin passform. Flere av plaggene er dessuten supre til hverdagsaktiviteter av ulike slag, enten på vei til trening eller for avslapning hjemme i sofaen.

Frank og jeg gleder oss allerede til å bruke plaggene på tur, vi hører nemlig rykter om skiføre i nærheten av hytta.

God søndag!

//Sponset innhold/reklame//

 

16km i Botnemarka!

Fjellturer har alltid vært det jeg trives best med, topper med fantastisk utsikt. Fjellet har alltid fascinert meg, man blir så uendelig liten i den mektige naturen. Det er magisk.

Men, det er ille å ha så flotte turområder som Botnemarka rett på utsiden av husdøra og ikke bli litt bedre kjent.

I 12 år har jeg stort sett brukt Botnemarka til løpeturene mine, da enten til Brannåshytta (ca 8 km t/r) eller Høgås (ca 11 km t/r). De tre siste søndagene har jeg derimot latt løpeskoa stå igjen hjemme, pakket niste og kaffe og dratt på skogstur. Idag ble det igjen en ny søndagstur, denne gangen til Orebergvannet.

Det er flere alternativ inn til Orebergvannet, jeg gikk fra Botnestua, samme utgangspunkt som løpeturene mine. Fulgte grusveien helt inn til bunn av bakken der man går opp til Brannåsen, her tok jeg av til venstre, blåmerket løype mot Orebergvann. Det er gode stier innover og godt merket. Etterhvert kom jeg frem til Nordre Løkenseter, da hadde jeg gått cirka 7 km.

Jeg fortsatte videre på den blåmerka stien og fikk etter ytterligere en kilometer, Orebergvann på venstre side. Nede på plassen ved brygga hadde en gruppe med ungdommer satt opp camp og hadde sannsynligvis tilbrakt natten ute, det var hengekøyer i flere trær og grilling av pølser på bål, herlig. Jeg fant meg en plass i sola litt lenger borte fra selve campen, drakk kaffe og spiste polarbrød med brunost – nydelig.

Deretter snudde jeg nesa hjemover, tok en litt annen vei tilbake til Brannåshytta, forbi Tyriåsen, samt en liten ekstra avstikker på slutten av turen. Totalt ble det 15,7 kilometer og 390 høydemeter ifølge pulsklokka.

Frank har kjøpt kart over Botnemarka til meg, så hvis snøen ikke kommer på en stund, skal jeg få til flere nye turer. Det er uendelig med muligheter rett på utsiden av husdøra vår, og livet er så definitivt best ute ❤

God søndag!

Skibergfjell og Vestfjellet!

Ut på tur igjen! Idag har jeg hatt med meg mine spreke foreldre til Holmestrand og Vestfoldt høyeste topp, Vestfjellet/Skibergfjell. Mamma og pappa har gått alle 10-topperne i Grenland opptil flere ganger og er med Frank og meg på fjellturer og langrennsturer i Valdres. Det er ingen tvil om at turgleden kommer fra mamma og pappa. Helt fra jeg var liten jente har de tatt meg med på tur, og jeg har alltid elsket deg. Derfor var det på tide at jeg fikk vist frem litt av Vestfold også.

Det har vært diskutert hva som er Vestfolds høyeste topp, Skibergfjell eller Vestfjellet? Vestfjellet er nå målt til å være den høyeste av de to. Etter sammenslåingen med Hof, er det også Holmestrands høyeste topp.

Parkeringsplassen som er utgangspunktet for turen til Vestfjellet og Skibergfjell tar ca. 30 min. fra Holmestrand. Kjør i retning Eidsfoss/Hof. Ta av fra Eidsfossveien, inn en skogsvei ved navn Brekkeveien. Du kommer til en bom, betaler kr 80 med kort og kjører videre til parkeringen.

Turen går på fin sti, og er godt merket. Første stopp er Vestfjellet (634 moh). Fjellet som har blitt forbigått i målinger i årevis – og som altså er Vestfolds høyeste fjell. Det sies også å ha det vakreste utsiktspunktet.

Deretter gikk vi ned igjen fra utsiktspunktet og videre til Skibergfjell 632 moh. Her ble det lunsj med ferske kanelboller som Frank hadde bakt før turen gikk ned igjen.

Utrolig flott tur på en søndag!